Slik jeg vokste opp i fjæresteinene og med båten som det  viktigste fremkomstmidlet, ble det naturligvis viktig å ha båt. Det kom til å gå noen år før dette ble en realitet, Ulike jobber, militærtjeneste og utdanning tok noen år. Men 1972 kom jeg over en skadet Selco 16 fot med en ganske  ny Johnson 33 HK på Levanger. Etter noe forhandling ble båten min, fikk fraktet den til Vik i Flatanger og så var det å reparere. Lærte endel om glassfiberarbeid den sommeren, baugen på båten var slått inn og en amatørmessig reparasjon var tydeligvis mislykket. Det ble å skjære vekk og slipe ned skadet materiale, støpe og pusse og støpe igjen, og tilslutt så det hele bra ut. Motoren fungerte fint og det ble turer ut i en fantastisk skjærgård og ut på selve Folla. Det var det fine seigrunner, og han Olav, han Einar og han Kristian lærte villig bort fiskemedene sine til en innflytter som fort ble opptatt i dette Petri brorskap. Mange fine og uforglemmelige turer ble det, fisk ble det også, og av og til en "te-knert" Jeg tenker med takknemlighet tilbake på dette kameratskapet, jeg lærte mye av disse karene.

Båten ble til mye glede i årene framover, og så vidt jeg vet er den, etter endel restaurering, fortsatt i bruk på Vik.